BAMA

REKLAMEANALYSE AV BAMA

Jeg har valgt å analysere en 42 sekunders lang reklamefilm som reklamerer for Bama. Konsernet Bama produserer frukt og grønnsaker, og prøver å oppnå ett sunnere Norge.

Denne reklamefilmen til Bama er en av mange, men begynte først å gå på TV i julen 2010. Reklamens hovedpersoner er fotballstjernene John Arne Rise, Eirik Huseklepp og Morten Gamst Pedersen.
Det hele starter med at Huseklepp står og plukker smågodt i butikken.  Etter ett par sekunder kommer de to andre fotballstjernene og begynner å synge/rappe om at godterier ikke er bra for kroppen, mens de sakte går over i frukt og grønnsaksavdelingen, hvor reklamefilmen ender.

Ved å bruke unge kjente personer, blir målgruppen alt fra barn til unge voksne, både jenter og gutter. I denne type reklamefilm hadde det ikke passet med noe annet enn idrettsmenn. For da skjønner man fort at filmen dreier seg om noe sunt og om å ta vare på kroppen.

Gamst og Rise er iført svart, pen dress, noe som gjør at de kan minne om agenter eller noe lignende. Når de to går mot Huseklepp tror man med en gang det er noe seriøst. Her spiller de på våre assioasjoner med dress og gjør noe humoristisk ut av det, som om de er ”godteri- politiet”.  Ingen av de tre fotballspillerne er særlig kjente for å kunne synge heller, så den falske og redigerte sangstemmen skaper også ett humoristisk preg over hele reklamen.

Hvert klipp varer i ca fem sekunder, noe som får reklamen til å virke mye kortere og mer intens enn den kanskje egentlig er. Alt går veldig fort, dermed følger man nøyere med og man blir mer interessert i hva som foregår.

Det er hele veien ett veldig lyst lysforhold, dette for å vise at det er en motiverende, munter og lystig reklamefilm.

Når de står i godteri- avdelingen er fokuset kun på de tre fotballspillerne, men med en gang de flytter seg over til frukt og grønt avdelingen, er fokuset på alle grønnsakene og fruktene rundt. Dette er for å vise hva reklamen egentlig handler om, nemlig produktene de skal selge.
Filmen er for det meste filmet i halvtotalt perspektiv, slik at man ser alle tre personene hele tiden. Det klippet der Rise holder frukt i hånden, filmes det fra froskeperspektiv, det kan være ett virkemiddel for å få frem at du blir større, sterkere og kanskje mektigere av å spise frukt.

Ved å bruke idrettsmenn i en frukt og grønnsaksreklame, er en god ide og det er absolutt med på å forsterke budskapet om en sunn hverdag.  Det at de også bruker kjente idrettsmenn er med på å selge, noe som også er poenget med en reklame. De er ett forbilde for veldig mange, og de setter ett godt bilde for hvordan de spiser og lever.

Alt i alt syntes virkemidlene i reklamefilmen fungerer veldig fint. Det virkemiddelet som jeg syntes fungerer best er bruken av humor, og det tror jeg også de fleste unge syntes. Jeg kan heller ikke si noe annet enn at bruken av disse unge fotballkjendisene lokker.

-          Ragna BK

VG- Bildeanalyse

1. 

Hovedhandlingen i denne reportasjen er at en hjernekirurg, ansatt på Rikshospitalet, ble fratatt legeautorisajonen etter at han tydelig var en trussel for sine pasienter.

Senderen av denne avisreportasjen er VG, og mottaker er alle som leser VG. Altså det norske folk. Det som skremmer mest med denne teksten er at så livsviktige personer rundt oss kan være i situasjoner vi ikke er klar over. Vi legger, i visse tilfeller, livet vårt i deres hender. Det bør ikke være nødvendig for oss å tvile på deres kunnskaper og tilstand.

Bildet i reportasjen tar langt større plass og blikkfang enn selve teksten.  Ved å lese overskriften og se på bildet får man allerede en følelse inni kroppen om hva det hele kan handle om, en stemning og forventning skapes.  I bildet er det to ”skilt” som henviser to avdelinger på et sykehus. ”Sengepost nevrokirurgi voksen/barn” Ved å bruke disse elementene i bildene blir man enten beviste eller ikke bevist oppmerksom på at dette er et tema som gjelder både voksne og barn i alle aldere. Kanskje i størst grad at dette rammer uskyldige mennesker da ordene ”voksen og barn” er svært anonyme. Skiltene har piler som peker i retning av avdelingene, og disse er i bevist bruk for å lede blikket vårt videre inn i bildet. Der blikket ender opp står en skikkelse. Det er å anta at dette skal være anonyme kirurgen. Skikkelsen er uklar, som om det er noe i det fjerne vi ikke har kontroll på, eller vet hva er. På den måten synes jeg bildet på en meget god måte understreker teksten. Vi som innbyggere sitter utenfor uten noen som helst innvirkning eller kontroll på hva som foregår. Vi følger skiltene, men skikkelsene kan vi ikke annet enn å stole på.

Som jeg har vært inne på et det bildet som etter overskriften tar hovedfokuset i teksten. Ganske automatisk leser man overskriften, blir nysgjerrig og titter på bildet før man videre leser teksten. Gjerne skjer lesingen av teksten i puljer. Noe er mer interessant enn annet, og vi leser de små underoverskriftene. Dette at få personer leser hele artikler har VG løst ved å være flinke med å utheve deler av teksten. Selvfølgelig starter det hele med en kraftig ingress. Videre er viktige sitat uthevet, og underoverskriftene er skrevet uthevet og i en større font. Når det gjelder fonter er brødteksten skrevet i times new roman. En veldig vanlig og lettlest font å bruke. VG bruker denne i store deler av tekstene sine gjennom hele avisen. Derimot synes jeg personlig at seriffene på denne fonten gjør den noe rotete og ikke så flytende å lese.

Overskriften er rammet inn av en tykk sort boks. Det samme er bildet og faktabokser. Hele reportasjen er også rammet inn av en sort kant. Disse detaljene gjør siden svært tung, og gir den et seriøst preg. Noe som jeg synes fungerer, beskriver saken og ikke minst skaper oppmerksomhet og nysgjerrighet. I tillegg til dette er overskriften i den sorte rammen skrevet i hvite tykke bokstaver. Det eneste som skiller seg ut her to ord som er skrevet i gult: ”slo alkoalarm”. Dette fører til at før du har begynt å lese overskriften fra starten av, ser man disse ordene. ”Alko” trekker i utgangspunktet mye oppmerksomhet, da alkohol og liknende er noe som blir tatt svært alvorlig og som man ser flere tilfeller av. ”Slo alarm” skaper i seg selv mye nysgjerrighet på hva som kan står videre. Når man da setter disse ordene og betydningen av dem sammen trekker dette lesere og oppmerksomhet rundt temaet.

Alt i alt er det tydelig at VG er bevist på hvilke virkemidler de benytter seg av, og hvordan disse innvirker leseren. Det viser også hvor mye vi blir påvirket uten at vi har noen kontroll eller nødvendigvis legger merke til hvordan det blir gjort.

                                                                                                                                       -Camilla Kaiser

Freia Kvikklunsj

Analyse av reklame:

Reklamen jeg har valgt å analysere reklamerer for Freia Kviklunsj. Reklamen ble først vist på TV i 2007 og vises også fortsatt i såkalte Kviklunsj sesonger som Påske. Siden Freia har valgt å reklamere for kviklunsj på TV, forteller det oss litt om hvilken målgruppe de vil nå ut til. Ved å benytte seg av reklame på Tv når de en mye større målgruppe. Folk fra 6+ års alderen vil forstå denne reklamen og vil også kunne bli påvirket av å kjøpe kviklunsj etter å ha sett denne reklamen. Men vi kan anta at målgruppe for denne reklamefilmen er folk som skal ut på tur i skog og mark å trenger en liten matbit på veien. Formåle med denne reklamen er å oppfordre folk til å kjøpe sjokoladen når de skal ut på tur.

Situasjonen som reklamen viser er forskjellige turgåre som jobber i skogen eller på fjellet. Ett av elementene som gjøres for å illustrere hva de vil selge er at det blir brukket av en liten bit av en kviklunsjen, i midten av reklame filmen. Hvis de ikke hadde vist produkter før slutten hadde det vært vanskelig å skjønne hva de reklamerte for. Ved å vise produktet i midten får man en salgs introduksjon først, som er med på å skape en stemning. Det som dominerer utrykket i reklame filmen vises ved en tekst i slutten av filmen, der det står ”Til alle som gjør det mulig, Takk for turen, Tursjokoladen i 70 år”. Musikken de brukes er med på å påvirker målgruppen, for å få fram at det er en tursjokolade de vil selge, fordi de synger om å ha en ”trygg reise hjem”.

Turistforeningen samarbeider med Freia, for å gjøre kviklunsj til en tursjokolade. I slutten av filmen benytter de seg av fonten som turistforeningen også bruker, de bruker ord som belønner folket.

I starten av reklamen kommer det en lyd fra en radio, der vi så vidt kan fatte at det er værmeldingen som blir nevnt og så starter musikken. Det er det en stemningsfull og rolig musikk der en mann synger på engelsk om at han vil ut i naturen og over elever, og å ha en trygg reise hjem.

Det er rask klipping, det blir vist ulike personers turopplevelse, som blir klippet og vist hulter til bulter.

Reklamefilmen er alt i alt veldig vellykket, budskapet de vil formidle er at man burde ha seg en matbit på turveien, og da burde man velge kviklunsj. Virkemidlene de benytter seg av er tilpasset målgruppen og Freia greier å få fram en veldig stemningsfull reklamefilm. Filmen får personer til å skjenne seg igjen, dette fører til at de blir påvirket av reklamen og antagelig vis vil komme til å kjøpe kviklunsj neste gang de skal på tur. Reklamen selger verdien om at man får en god turopplevelse hvis man kjøper Frei kviklunsj. Jeg syntes reklamefilmen virker veldig troverdig.

- Augusta Sophie

VG

Verdens gang er fortsatt igang.

Logoen på VG Nett

 

En avis med farger, nyheter og kjendissladder, hva ellers kan det være enn VG?

Verdens gang er en norsk landsdekkende avis som både kommer ut på papir og i elektronisk form alle ukens dager. VG ble grunnlagt 23. juni 1945, men egentlig i 1868, da det gikk konkurs. Eierne av VG er Schibsted ASA og det er Norges største mediekonsern. Verdens gang er et løssalg avis, og har derfor en veldig eyecatchy forside slik at folk skal kjøpe det.

I 1960 årene gikk VG over til tabloidformat og i 1981 passerte avisen Afenposten som landets største avis, en posisjon den har beholdt til i dag. Artiklene, repotasjene, intervjuene inneholder de største nyhetene, kjendis sladder, om forskjellige kulturer og mye mer. Målgruppen er for både gutter og jenter fra 14 år og oppover, egentlig for alle nyhets-sladder interesserte. 

Men hva er det med denne avisen som gjør at folk kjøper det?

Et eksempel på forsiden til VG

VG har lagt mye arbeid i forsiden, som gjør at den tiltrekker svært med de sterke fargene, de store bildene og de fengende overskriftene. Avisen har en fin blanding av artikler, leserinnlegg og reklame som gjør at den er behagelig å lese med mye forskjellig temaer. VG setter de største sakene først, og de mest skandaløse på forsiden for at vi skal gripe avisen og legge den i handlekurven, noe de klarer perfekt.
I 2005 fikk VG har også et ekstra magasin i helgene, der vi får de beste historiene, det siste om livsstil og treder og samt de store intervjuene. Dette magasinet er perfekt å lese på en rolig fredagskveld.

Ved å bruke mye svart og rødt er det en behagelig stilren avis. I hver utgave av VG følger de det samme oppsettet, med den store skriften, med et heldekkende bilde og den røde logoen i venstre hjørnet under små nyheter. Ved å bruke enkle fonter, er avisen lettleslig, avisen får en elegant og et troverdig uttrykk og vi får inntrykk av at avisen er svært gjennomtenkt grafisk. Bildene som blir brukt trekker oftest mye oppmerksomhet og det er de bildene som gjør at avisen blir solgt.

Tekstene til VG er veldig godt skrevet og de er nesten helt umulig å ikke lese ferdig fordi du blir bare grepet med. Selve VG er en avis som er for å informere og det blir vi veldig godt.

Så konklusjonen min er at VG er en avis for alle, ved at de har utrolige fengende overskrifter får de leseren med og de er flinke til å holde leseren engasjert ved bruk av mye fargerike bilder.  I hvert innlegg er det det samme uttrykket gjennom hele avisen, og det gjør at avisen har en fin helhet ved at fontene og strukturen på teksten går igjennom.

Hjemmesiden til Vg kan du trykke på her

Hilde Finsberg

Andre blogger som er verdt å sjekke ut:

De5norske
“De 5 norske” er  Bastian, Madelaine, Jonas, Vilde og Beate sin blogg.
De har skrevet analyser om musikkvideoer og reklamer hitil, som er dødsbra!

Ordklemma
''Ordklemma'' er Alexander, Eirik, Even, Thomas og Øyvind sin blogg
De har skrevet analyser om A-magasinet, filmer og musikk hitil, som er svært interessante og verdt å lese.



- Skribentene

BRILLER

FILMANALYSE AV BRILLER

I første scene ser vi at en dame spaserer ut av et fly. Det er en kvinne som kommer gående ut av et fly og ut av flyplassen, hun blir stående og se på et kart. Det er tydelig at hun leter etter noe. Hun drar kofferten sin over stranden og spør en person etter veien. Dette kaller vi anslaget hvor vi skjønner hva filmen handler om, nemlig en dame som er på ferie.

Filmen handler om en Japansk professor (Taeko). Hun er utslitt og bestemmer seg for å reise til en øy uten telefondekning. Menneskene på øya er helt annerledes en henne. Det er en stor forandring for henne og hun irriterer seg over menneskene på øya. Hun har problemer med å falle til ro. Da hun spør huseieren, der hun leier et rom, lurer hun på hva folk egentlig gjør på denne øya. Han sier ”Vi skumrer”. Taeko og Seerne lurer på hva skumrer betyr. Vi blir kjent med dette gjennom at vi ser flere og flere mennesker som sitter og ser ut i havet og tar livet helt med ro. Filmens tema er ”å ta livet som det kommer og ikke stresse”

Filmen kretser svært få konflikter. Det er en konflikt i filmen hvor Taeko bestemmer seg for å bytte hotell fordi hun ikke liker seg der hun bor. Huseieren fraråder henne til å dra. Da hun kommer til det nye hotellet finner hun ut at hun ikke vil bo der og bestemmer seg for å gå tilbake. Det tar en hel dag og en natt for henne. Ved denne konflikten lærer man at man skal være fornøyd med det man har og høre på andres råd iblant. Taeko innser at hun må sette mer pris på hva de andre på øya har å tilby henne. Straks hun kommer til bake til huset setter hun seg mer inn i deres miljø og kultur. Hun starter å være med på gymnastikken de har på stranden om morningen, smaker på mat hun tideligere hadde sagt hun ikke likte og omgår de menneskene hun syntes var litt spesielle.

Filmen slutter med at vi ser Taeko komme tilbake til øya ett år senere. De tyder på at hun skjønte til slutt at øya var bra for henne og hun likte seg der selv om hun ikke kom overens med menneskene med det samme.

Hovedpersonen i  filmen er Taeko som kommer til stranden. Hun er rundt 45 år og veldig stille av seg. Taeko forandrer seg veldig i løpet av filmen ved at hun er svært innelukket i starten men hun forandres og blir mer åpen til den nye kulturen hun har kommet til. Hun lærer av sine feil og får en salgs ”wake up call”  når hun mp gå hele veien hjem fra hotellet.

Taeko møter 4 andre personer på øya som filmen hovedsakelig også handler om. Den ene er mannen som eier rommet hun leier. De omgås for det meste under frokost og middag. Han er en tankefull mann som skomrer mye og er stille. Hver sommer ansetter han en dame til å jobbe i en slags Kaffe som er ved stranden. Taeko og denne damen blir svært gode venner og når damen forlater øya gir Taeko henne et skjerf hun har strikket mens hun har vært på øya. En elev av professoren besøker henne på øya, det kommer litt ut av det blå at han er der.

Filmen forgår på en japanskøy, øyen er utrolig tropisk med turquiset vann og hvite strender. Jeg vil si at ¾ av filmingen foregår ute.

Filmen foregår i nåtid, den ble laget i 2007. Kontrastene mellom de sosiale forholdene i filmen vises ved at hun kommer fra byen, hun er veldig pent kledd og litt fin. Mens menneskene som bor på øya kler seg enkelt og det er ikke så viktig for dem om de har alt her i livet. Det virker som om de liker å leve et så enkelt liv som mulig uten stress. Det er dette Taeko innser tilslutt at gjør dem så glade, det tar litt tid for henne å skjønne det, men hun blir veldig fasinert av det etter hvert og liker det hun ser og gjør.

Kameravinklingen er velig ofte langt fra personen, det er ingen nærbilder som kan føre til at seerne kan føle en intensitet, dette kommer av at det er en fim som er veldig rolig og det er ikke den type spenning. Tempoet i filmen er langsomt. De bruker lite musikk, det er litt musikk i starten av filmen og i slutten. Det er også musikk når de har morgengymnastikk. Musikken de benytter seg av er japansk klassisk musikk.

Fargebruken i filmen er veldig lys og klar, dette gir en effekt som virker avslappende og ikke anspent.

Budskapet i filmen handler om å greie å slappe av og ikke stresse så mye, ta ting litt som det kommer og sette seg ned og føle på roen og stillheten. Dette er noe vi alle kan lære og kjenne.

 AUGUSTA GRØNLI



MAX MANUS

 Max Underholdning

Vi vil oss et land:

Vi blir tatt med ”bak scenen” under andre verdenskrig. De små, men virkningsfulle tiltakene fra en liten motstandsgruppe i den gangens Kristiania er hva blir presentert for. Max Manus leder sine venner gjennom sabotasje og propagandatiltak mot tyskerne. De nådeløse ungguttene tar oss med igjennom enorme sjanser, dumdristigheter og ikke minst kjærlighet.

Det hele starter med at Max Manus selv returnerer fra en hard kamp. Vinterkrigen i Finland. Han gjenfornes med sine venner, og sammen gir de ut en propagandaavis for det norske folk. Det hele utvikler seg til sprenging av arkiver og så mye mye mer..

Max innstats:

Manuset og replikkene skaper en konstant flyt og er med på å forme historien i filmen. Det som vekker stor interesse fra min side er at det hele tiden er en jevn ballanse mellom norsk, engelsk og tysk.  Dette byttet av nasjonaliteter er med på å skape orden i hodet vårt som seer. Det blir enklere å få med seg hvem som er på hvilken side, hvem vi ”heier” på og ikke minst for å orientere oss om hvor handlingen befinner seg.

Manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller mestrer på en glimrende måte er å få frem et budskap med få ord. I svært mange av scenene er det ikke mange setninger som blir utvekslet for at vi skal forstå hva som foregår. Som ”erstatning” i disse situasjonene er kroppsspråket en viktig faktor som tar over.

Brorskap: 

Helt åpenbart handler filmen om andre verdenskrig og Max Manus. Det er det som ligger under dette som ofte forteller oss mer som seer. For meg handler denne filmen like mye om samhold og brorskap som krig. Det å føle støtten fra en venn, eller varmen fra en du har nær. Vi opplever hele tiden omtanke og kjærlighet, enten det gjelder Max og vennene eller følelsene som stadig gror mellom Tikken og Max.

Filmatiske elementer:

Filmens spenning, oppbygging og historie bygger svært mye på måten den er filmet og klippet på, og hvordan lyd og lys er nøye behandlet. Måten kameraet er brukt og plassert på gjør at vi blir, på en svært realistisk måte, blir trukket inn i historien. Et eksempel på dette er når en av vennene til Max skal legge et ark på bordet får vi først se han, deretter er neste kamera plassert der arket ble lagt ned. Vi følger gjenstander og personer ved hjelp av vinkler og akser. Dette gir en ekte og troverdig effekt. Noe som tydelig blir gjentatt i filmen og som også trekker oss in i handlingen er at vi i mange tilfeller ser en handling med ”andres øyne”. Akkurat som om vi er tilstedet. Da filmen, ved siden av krigen, spiller mye på følelser er svært mange av utsnittene nære. Dette blir for meg et virkemiddel for å vise disse følelsene tydeligere og få oss til å ta del i dem. I tillegg til nære utsnitt av ansikt ser vi mange nære utsnitt av for eksempel flagg, symboler og liknede. Dette igjen som jeg har nevnt tidligere en måte å fortelle noe på uten å fortelle det med ord.

Filmen bygger på svært mange dialoger og passende musikk. Samtidig er stillhet brukt som et virkemiddel. Det gir oss muligheten til å tenke selv og forme noe av historien på egen hånd. Det som svært ofte bryter denne stillheten er lyden av mer krig og skudd.

I svært mange andre krigsfilmer er rask klipping brukt for å skape spenning og fart. I filmen Max Manus er ikke denne teknikken brukt like flittig som i andre filmer. Scenene er sammenhengene og ikke spesielt raskt kuttet. Skuespillerne og omgivelsene gir oss følelsene og situasjonene godt nok etter min mening.

Handlingen foregår i starten i dystre tider i Oslo og Norge. Filmskaperne har i denne situasjonen valgt å understreke den triste og undertrykte stemningen i landet med grå, fargeløse og nokså triste bilder. Dette også for å understreke stemningen under en krig generelt. Det som derimot er slående er hvordan det hele blir noe lysere da handlingen fortsetter i Sverige. Vi ser flere farger, flere smil og varmere lys.  Stemningen er altså noe lysere, men fortsatt ikke mye. Det er først da freden senker seg i 1945 fargene kommer inn i bildet. Dette er første gang vi får se ordentlig solskinn og ikke minst det norske flagget i all sin prakt.

Konfliktfylt moro:

Gjennom hele filmen møter vi overraskende elementer og spennende vendepunkter. Et vendepunkt jeg legger tydelig merke til er endringen i Max Manus sin oppførsel og hele hans uttrykk i det han møter Tikken. Midt i all krigen møtes disse to sterke karakterene som spilles av Aksel Hennie og Agnes Kittelsen. På en flott måte klarer Kittelsen å kombinere viljestyrke, hardhet og ikke minst en kjærlig og feminin side. Max og Aksel på sin side representerer den sterke mannen som jobber for sine mål. Vi får allikevel et tydelig innblikk i hans myke side som spesielt blir presentert gjennom Tikkens nærvær.

Dommen:

For meg er dette et godt stykke arbeid som absolutt burde sees. Skildringen mellom spenningsfilm og biografi er glimrende stykke arbeid. Det trekker ikke interessen ned fra min side at Max Manus selv faktisk tilbrakte store deler av sitt liv i mitt nærområde. Det skaper en slags tilhørighet som vekker spenning. Kunsten å få seeren til å ville se mer og ikke lengte etter en slutt er utført med glans. Selvfølgelig er det mulig å se på denne filmen som nok en historie og tolkning av hva som skjedde under 2. verdenskrig, for meg blir det dypere; det er alltid mulig å kjempe for det du tror på, det du vil får du til!

                          -Camilla Kaiser

SØNNER

ANALYSE AV SØNNER

Sønner er en film som handler om pedofili og misbruk. I denne analysen skal jeg gå mer inn på hva filmen handler om og hint vi får igjennom hele filmen.

Filmen åpner med at vi sitter inni bilen med en ukjent mann, vi vet ikke hvor vi er, alt vi ser er hodet til mannen og veien. Deretter blir vi introdusert om en 25år gammel badevakt, Lars som opplever en ubehagelig hendelse på jobb der hvor han ser en eldre mann, som han husker fra barndommen. Mannen heter Hans og han har et rykte på seg å klå på unge gutter. Anja, sjefen i svømmehallen blir fortalt hendelsen, men tror ikke at det finnes noe vondt i Hans. Lars mister all fornuft og skal ta hevn på Hans for hva han har påført mange gutter, også seg selv.

Hovedpersonen i filmen er Tim, han er en fjorten år gammel og han er en av mange gutter som har blitt tuklet med av Hans. Han har brunt hår, regulering og familien har ikke så god råd.  Jørgen er mannen til Anja, og også bestevennen til Lars. Han har blondt hår og er svært pinglete.  Vi kan se at han forandrer seg i filmen ved at han blir mer tøffere, går imot Anja og støtter Lars mer. Lars er ganske stor og aggressiv, men også veldig sympatisk. Han hjelper Norunn hvis ikke kundene har betalt ved å slå dem og stjele lommeboken deres. Norunn er en prostituert og bor i samme blokk som Lars. I begynnelsen av filmen fikk vi et svært positivt inntrykk av Norunn, som en snill og vennlig person, men etter hvert finner vi ut at alle Lars har banket opp har betalt for seg, fordi Norunn synes synd på seg selv for hvem hun har blitt.

Sjangeren i filmen er drama. Og temaet vil jeg klart si er misbrukt/misshandling fordi det går igjen gjennom hele filmen. Hollywood modellen blir brukt som dramaturgiskmodell.  Først kommer anslaget der vi bli introdusert hva Hans ’’kanskje’’ holder på med. Videre blir vi kjent med skuespillerne og konflikter dukker opp. Lars får sparken, Tim og Hans blir filmen og Lars truer med å sende tapen til politiet og Jørgen og Lars mister mer og mer vennskapet på grunn av den ’’bossete’’ Anja, som bestemmer over hele livet til Jørgen. Den største konflikten er forholdet mellom Lars og Hans. Lars er sikker på at Hans har begynt å begripe seg på små gutter igjen og vil få en slutt på det. Da oppsøker han Hans og skal ta han en gang for alle. Vi får se på slutten i leiligheten til Hans, at Tim holder en pistol og retter den mot både Lars og Hans. Vi får se frustrasjonen til Tim der hvor han prøver å skyte Hans, men sikringen er på, slik at skuddet ikke går av. Konflikten blir løst ved at Hans begår selvmord og det er det filmen sluttes med.

Filmen foregår i Norge på østkanten i Oslo både ute og inne. Handlingen skal foregå i 2006. Jeg tror selv om at filmen er laget i 2006, skjer det fortsatt overgrep på mindreårige. Og jeg tror ikke tiden det skjer i har så mye med hva handlingen handler om det kunne like godt vært mellom 1970-tallet til 2018. Jeg tror filmen ikke kunne ha skjedd på 1950-tallet fordi da var ikke pedofili noe som ’’eksisterte’’. Østkanten av Oslo er den ’’stygge’’ delen av Oslo, er det sagt. Filmen får en mer realistisk handling når omstendighetene foregår på et sted der hvor det er mye leiligheter og gater, enn store hus med badebasseng og masse biler. Jeg mener dette fordi historien henger godt sammen siden både Tim og Lars har ikke fult så god lønn, at grunnen til at Tim gjør dette med Lars er fordi han trenger pengene.

I filmen får vi sett noe symbolikk. Med en gang Tim mottar penger fra Lars kjøper han seg en ny genser som er rød, dette kan symbolisere for kraft, aggresjon, sinne og mot.

Kameramannen filmer det vi bør se for å forstå handlingen. Han/hun er flink til å legge ut spor for at han hinter til hva som kommer til å skje. Eksempel når Lars spør Jørgen om hva han skal gjøre med tapen han tok av Hans der hvor han tvinger Tim til å utføre grove handlinger med han. Da svarer Jørgen at det ikke er lurt å gå til politiet fordi Hans har tatt bilder av alle som har vært hos han og da kommer dette til å komme ut og familier og barnevernet vil bli innblandet.  Dette sporet la regissøren ut som et hint til oss at vi skulle forstå at han har blitt misbrukt av Hans da han var liten.  Kameramannen har ofte halvnært og ultranære bilder hvis vi skal se reaksjonene til skuespillerne, for eksempel i sluttscenen hvor Tim holder pistolen.  Når spenningen øker, øker også tempoet i filmen. Når spenningen kommer, kommer også spenningsmusikk for å skape ekstra stemning. Det er det samme da Tim gråt kommer det trist musikk. I hele filmen er det mørke farger fordi filmen er svært trist. Ved å bruke en slik effekt på fargene gjør det også at filmen blir skummel og uhyggelig.

Hans blir sett på som en far for alle guttene han har misbrukt. Alle guttene som har kommet til han har trodd at de hadde et spesielt bånd med han, og har blitt hjernevasket til å tro at det ikke er noe galt med hva de holder på med. Filmen heter Sønner, guttene som har blitt misbrukt har mistet kontakt med både moren og faren sin, så det nærmeste de har hatt har vært Hans.

Det vi lærer av denne filmen er at hvis du har blitt eller blir misbrukt da du var liten eller voksen, kan det gå virkelig inn på deg. Man bør alltid snakke med en voksen eller politiet hvis du opplever noe tragisk eller blir har blitt/blir missbrukt. Barn vet ikke ofte hva som er rett og galt og barn stoler alltid på de voksne, så mange vet ikke hvis voksende forgriper seg at det er galt.

HILDE A FINSBERG

 

8 MILE

ANALYSE AV 8 MILE

8 Mile er en amerikansk film produsert i 2002. Filmen baserer seg på en sann historie, og er en av få filmer i filmhistorien der hovedpersonen spiller seg selv, her den amerikanske rapperen Eminem. Handlingen foregår i Detroit's kriminelle strøk  og den kan beskrives med ordene: vold, banning, vennskap, svik, musikk og dop.

Vi blir introdusert til en historie hvor penger, mat og husly ikke er en selvfølge. Jimmy B-Rabbit Smith, spilt av Eminem, er en ung rapper som verken har valgt eller ønsker å leve det livet han har. Han er rett og slett bare født inn i det. En drøm har han imidlertid. Det er å leve av musikk.

Filmen starter med at han dumper kjæresten når hun forteller at hun er gravid.  Han flytter inn i sin alkoholiserte mors campingvogn for å spare penger til å lage en demo-låt. Jobben som lavtlønnet fabrikkarbeider står på spill, samtidig som han har rotet til sin første ordentlige rappe-konkurranse. Alt ser ut til å gå i feil retting, helt til han møter Alex.

Alex er en ung, positiv og inspirerende fotomodell på vei til New York. Omtrent samtidig lover en ”kompis” han penger til å lage en demo. Alt ser plutselig lysere ut for B-Rabbit. Men bare for en kort stund. Det viser seg at Alex ikke er til å stole på, flere vennskap rakner, moren har sine problemer og han selv blir neglisjert av rapper-miljøet i byen.  Alt dette bygger seg opp frem mot den neste rappe-konkurransen på den lokale klubben. Dette er en konkurranse han har sett som sin siste sjanse til å starte en musikk-karriere. Situasjonen får B-Rabbit til å innse hva som er viktigst for han i livet; nemlig rappingen. Han begynner også å innse hvem som er hans virkelige venner, og at karrieren hans kan stå på spill. Han tar et oppgjør med livet sitt, og begynner å planlegge for framtiden.

Tittelen i filmen, 8 Mile, kan sammenlignes med livet til Jimmy B-Rabbit. Veien 8 mile har historisk sett funger som ett skille mellom den fattige og den mer velstående delen av Detroit. B-Rabbit må gå en lang vei for å oppnå det han vil. Han må greie å skille mellom mennesker som gjør han vondt og mennesker som vil han vel. Slik veien 8 mile skiller mellom de fattige og de velstående i byen Detroit, erfarer B-Rabbit å skille mellom dem han kan ha tillit til og dem han ikke bør stole på i livet sitt.

Den første scenen starter med at hovedpersonen står og ser seg i speilet, tydelig nervøs. Fargetonene er mørke og grålige. Musikk kommer svakt i bakgrunnen og tones gradvis opp. Det brukes musikk som gir assosiasjoner til følelser av mestring. Sterk, intens og rytmisk.  Dette anslaget legger føring for stemningen i resten filmen. I tillegg starter den brått,  i det den begynner midt i en handlig.  Ingen unødvendige detaljer spiller inn, som gir et inntrykk av hvordan filmen er; brå og rå virkelighet, og kun den. I den første scenen settes tonen i filmen, både lydmessig og visuelt.  Rapp, mørke farger og gråtoner brukes gjennomgående og er med på å skape en helhet. Hvis man ser nøye på det, kan man imidlertid se at fargene endrer seg mer mot slutten. Fra å starte med mørke og kalde toner, brukes det varmere toner mot slutten. Dette er med på å framheve at Jimmy B-Rabbit går fra en vanskelig fortid til en lysere framtid. Lysbruket styrker inntrykket av filmen som seriøs og virkelig.

Kameravinkelen veksler mellom å være i halvtotalt eller i nært perspektiv. På denne måten får vi med oss mange av ansiktsuttrykkene, noe som bringer oss tettere på personenes situasjon, både mentalt og fysisk. Aktiv bruk av nærbilder forsterker dermed scenens budskap.

Det meste av musikken er skrevet og utført av Eminem selv. Noen av låtene er kjente, mens andre er laget spesifikt for filmen. Det at vi kjenner igjen noen av sangene er med på å forsterke realiteten i historien.

Filmen er en tankevekker om at egne valg spiller stor rolle for eget liv. Den gir et realistisk og rått bilde av at ikke alle blir født på livets solside. Men med vilje og pågangsmot, evne og kreativitet viser Jimmy B-Rabbit at det er mulig å bevege seg fra den ene til den andre siden av 8 Mile, bokstavelig og symbolsk.  Dette gir et sterkt budskap til flere.

RAGNA B. KROGSRUD

fordeling

Her skal vi legge ut diverse analyser og dettte har dere å se frem til: 

AUGUSTA: Reklame og Film
RAGNA: Film og Reklame
CAMILLA: Avis og Film
HILDE: Avis og Film

ALLE: Musikk video

Gled dere!

- Skribentene